Nå har vi akkurat kommet innenfor dørene her etter en liten skogstur. Vi gikk til en gapahuk der det er satt opp ulike tauhusker og tauløyper mellom trærne. Calida løp fritt og koste seg. Hun gravde masse i skogbunnen så barnålene sprutet og så derfor ikke helt ut etterpå. Synd vi ikke hadde med kamera i dag. Typisk :)
Du verden så mye blåbær det var på dette området. Vi spiste de på stedet og ungene var blå i hele fjeset. Calida var veldig ivrig i å slikke på bærene ungene hadde plukket, men hun fikk ikke helt smaken på de for de spyttet hun ut igjen. Men være med å plukke skulle hun.
Velkommen til Calida's side
Calida kommer fra Kennel Montillac blandt vakre fjell i Odda/Hardanger. Det offisielle navnet er: Montillac's All My Love. "All My Love" er en sangtittel fra Zeppelin. "Calida" er gresk og betyr "den vakreste". Jeg synes absolutt hun er vakker.
Gleden var stor da vi hentet Calida den 2.august 2009. Ventetiden hadde vært lang fra jeg kom i kontakt med Helen Tronvold i Odda. Calidas mamma, Feebee, var fremdeles drektig og Helen hadde en laaang liste over valpekjøpere. Jeg fikk etterhvert beskjed om at jeg var foretrukket som valpekjøper, men hadde da tredjevalgsrett på ei tispe. Da var det bare å håpe at det ble født minst 3 tisper i dette kullet.
Det var noen spennende uker før Feebee nedkom. Hun var i tillegg noen dager på overtid og jeg gikk bare å ventet. Mannen min bare lo av meg fordi jeg var nesten mer ivrig og ventende nå, enn da jeg var gravid selv. Faktisk så satt jeg på tlf. med Helen da Feebee nedkom med valp nummer tre. Og det var en TISPE. Juhu hvor glad jeg ble. Jeg ble skikkelig rørt og satt med gledestårer...endelig skulle jeg få meg en hund igjen.
Da valpene var 4 uker, besøkte Daniel (17 årige sønn) og jeg Tronvold i Odda. Det var et hyggelig besøk og veldig vanskelig å løsrive seg og dra derfra igjen. Valpene var bare så utrolig skjønne. Valpene hadde hadde fargede garntråder rundt halsen. Det var tre tisper som ikke var valgt enda. Det var Blå, rød og hvit. Daniel smeltet fullstendig for valpen med hvit tråd. Hun var absolutt herlig, men jeg turde ikke helt å bestemme meg fordi kjøperen foran meg ikke hadde valgt enda. Jeg rangerte disse innbyrdes. Senere fikk jeg beskjed om at "blå" var tatt og "rød og hvit" var igjen. Hmm...hvilken av disse skulle jeg nå velge. Den med smalest snute eller den viltre, oppfinnsomme med bred snute. Har jo tenkt til å stille eksteriør og de anbefalte da den "røde".
Så kom endelig uken vi kjørte oppover fra Fredrikstad. Det var en lang kjøretur. Tenåringene mine var opptatte på annet hold, så det var kun de småbarna på 4,5 og5,5år, som ble med til Odda. Vi leide rom på Byrkjenes gjestehus. Dette var en liten perle klemt innimellom veien og fjorden.
Jeg fikk treffe valpene igjen på tirsdagen for å ta et endelig valg før chipmerkningen. Det måtte bare bli den "hvite". Hun hadde romstrert i tankene mine disse fire ukene siden jeg treff henne sist. Det var den valpen jeg absolutt følte mest for. Jeg valgte med hjertet.
I ventetiden mellom tirsdag og hentedagen på søndag, besøkte vi flere severdigheter i Odda og områdene rundtbl.a Mikkelsparken, Hardanger museum og Rosendalsbaroniet. Det var mye flott natur å se.
Endelig opprant søndagen. Litt skyet, men oppholdsvær. Hos Helen og Stig, fikk vi også hilse på de nye eierene til den eneste hannhunden i kullet: "Charlie". Før vi kjørte avgårde fikk Charlie og Calida springe en siste gang med Feebee og mellompuddelen Lea på fotballbanen.
Calida peip litt da hun satt på fanget mitt ned fra Eidesåsen, men hun sovnet på fanget mens Fredrik fylte diesel i Odda sentrum. Da la jeg henne i buret og hun sov lange stunder. Hun var eksemplarisk å kjøre bil med. Hun fikk også ha på seg kobbel for første gangen under lufteturene. Det gikk kjempefint. Hun var for opptatt av omgivelsene til å bry seg om dette rare, som var koblet til halsbåndet. Kjøreturen tok ca 10 timer med tissepauser og en lang spisepause i Vinje.
Gleden var stor da vi hentet Calida den 2.august 2009. Ventetiden hadde vært lang fra jeg kom i kontakt med Helen Tronvold i Odda. Calidas mamma, Feebee, var fremdeles drektig og Helen hadde en laaang liste over valpekjøpere. Jeg fikk etterhvert beskjed om at jeg var foretrukket som valpekjøper, men hadde da tredjevalgsrett på ei tispe. Da var det bare å håpe at det ble født minst 3 tisper i dette kullet.
Det var noen spennende uker før Feebee nedkom. Hun var i tillegg noen dager på overtid og jeg gikk bare å ventet. Mannen min bare lo av meg fordi jeg var nesten mer ivrig og ventende nå, enn da jeg var gravid selv. Faktisk så satt jeg på tlf. med Helen da Feebee nedkom med valp nummer tre. Og det var en TISPE. Juhu hvor glad jeg ble. Jeg ble skikkelig rørt og satt med gledestårer...endelig skulle jeg få meg en hund igjen.
Da valpene var 4 uker, besøkte Daniel (17 årige sønn) og jeg Tronvold i Odda. Det var et hyggelig besøk og veldig vanskelig å løsrive seg og dra derfra igjen. Valpene var bare så utrolig skjønne. Valpene hadde hadde fargede garntråder rundt halsen. Det var tre tisper som ikke var valgt enda. Det var Blå, rød og hvit. Daniel smeltet fullstendig for valpen med hvit tråd. Hun var absolutt herlig, men jeg turde ikke helt å bestemme meg fordi kjøperen foran meg ikke hadde valgt enda. Jeg rangerte disse innbyrdes. Senere fikk jeg beskjed om at "blå" var tatt og "rød og hvit" var igjen. Hmm...hvilken av disse skulle jeg nå velge. Den med smalest snute eller den viltre, oppfinnsomme med bred snute. Har jo tenkt til å stille eksteriør og de anbefalte da den "røde".
Så kom endelig uken vi kjørte oppover fra Fredrikstad. Det var en lang kjøretur. Tenåringene mine var opptatte på annet hold, så det var kun de småbarna på 4,5 og5,5år, som ble med til Odda. Vi leide rom på Byrkjenes gjestehus. Dette var en liten perle klemt innimellom veien og fjorden.
Jeg fikk treffe valpene igjen på tirsdagen for å ta et endelig valg før chipmerkningen. Det måtte bare bli den "hvite". Hun hadde romstrert i tankene mine disse fire ukene siden jeg treff henne sist. Det var den valpen jeg absolutt følte mest for. Jeg valgte med hjertet.
I ventetiden mellom tirsdag og hentedagen på søndag, besøkte vi flere severdigheter i Odda og områdene rundtbl.a Mikkelsparken, Hardanger museum og Rosendalsbaroniet. Det var mye flott natur å se.
Endelig opprant søndagen. Litt skyet, men oppholdsvær. Hos Helen og Stig, fikk vi også hilse på de nye eierene til den eneste hannhunden i kullet: "Charlie". Før vi kjørte avgårde fikk Charlie og Calida springe en siste gang med Feebee og mellompuddelen Lea på fotballbanen.
Calida peip litt da hun satt på fanget mitt ned fra Eidesåsen, men hun sovnet på fanget mens Fredrik fylte diesel i Odda sentrum. Da la jeg henne i buret og hun sov lange stunder. Hun var eksemplarisk å kjøre bil med. Hun fikk også ha på seg kobbel for første gangen under lufteturene. Det gikk kjempefint. Hun var for opptatt av omgivelsene til å bry seg om dette rare, som var koblet til halsbåndet. Kjøreturen tok ca 10 timer med tissepauser og en lang spisepause i Vinje.
Vakre lille prinsesse
fredag 14. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Hei!
SvarSlettSå kjekt med blåbærtur. Feebee er veldig glad i blåbær og hun plukker dem selv. Det begynte med at hun ville spise av hendene mine, men det fikk hun ikke. Så da begynte hun og å "plukke" selv rett fra lyngen. Vi hadde en annen storpuddel med oss på tur og hun ble også veldig nygjerrig på disse blå bærene og hun prøvde seg litt som plukker hun også.
Mine mellommer elsket å plukke blåbær selv de også. De freste igjennom feltet etter blåbær med halen svingenende i været.Artig syn :)
SvarSlett